I 1942 begynte han sine studier på Musikk-konservatoriet i Oslo, og hadde sin orgel-eksamen tre år senere. han studerte komposisjon og direksjon med Bjarne Brustad og Odd Grüner-Hegge, og hadde sin debut som dirigent i Bergen i 1947. I 1950-51 - etter å ha mottatt et stipend fra Norsk Komponistforening - studerte han komposisjon i Paris med Jean River.

Edvard Fliflet Bræins gjennombrudd som komponist skjedde da han var 23-24 å med "De glade musikanter" og "Ouverture op. 2", som umiddelbart høstet interesse både hos musikere og publikum.

Edvard Fliflet Bræin uttrykte seg enkelt og naturlig, det kompliserte lå ikke for ham. "Men jeg vil gjerne plukke blomster på vegkanten. Det har seg slik med meg at når jeg er langt nede, må jeg skrive gla´ musikk for å komme ovenpå. Og når jeg er i godt humør, synes jeg nesten jeg må være litt tragisk. "De glade musikanter" f.eks., skrev jeg i en tid da jeg var dypt deprimert".

Geirr Tveitt sa engang at Fliflet Bræin var født i orkesteret. Han kjente orkesteret til bunns, og kunne utnyttet dets muligheter med fin beregning. Hans tilrettelegging av stoffet har noe selvfølgelig og uanstrengt over seg, han musiserer hele tiden. Hans rytmiske fornemmelse får stoffet til å leve. Han komponerte slik han syntes han måtte, han forsøkte aldri å klamre seg til bestemte retninger eller ismer. I et brev skriver han at mottoet for operaen "Den stundesløse" var skjønnhet og humor. "Hvorfor skal all kunst være så trist? Å skape en lysere tilværelse i kunsten har vært meg en medisin som har bidratt avgjørende til å holde motet oppe. Hvis min kunst gleder og setter mot i menneskene, er det min beste belønning".

Edvard Fliflet Bræin døde i April, 1976.